Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Derfor helbredet Jesus

Svein-Magne Pedersen
Hva var det som drev Jesus til daglige helbredelsesmøter? Hvorfor satte han livet på spill en rekke ganger når han helbredet syke, mens religiøse ledere la planer om å drepe ham? Hvorfor satte han ingen grenser for sine under, men helbredet alle syke - hvem som helst, hvor som helst og når som helst?

Tekst: Svein-Magne Pedersen

Det fins en rekke årsaker til at Jesus helbredet, men kjærligheten til de syke var den røde tråden som gjennomsyret hele hans helbredelses-virksomhet. Det sterkeste ordet på gresk når det gjelder omsorg og medlidenhet (splagchnizomai) er (med noen få unntak) alltid brukt i forbindelse med Jesu mirakel- og helbredelses-tjeneste. I evangeliene brukes det av Jesus og om Jesus. Ordet beskriver det barmhjertige og medlidende sinnelag. Det kommer fra et annet gresk ord som betegner de indre organer som hjerte, lunger og lever. Grekerne mente at disse var senteret for menneskets sterkeste følelser.

I denne sammenhengen betyr ordet å sette sine føtter i den lidendes sko, å føle slik han føler - altså full identifikasjon med den lidende.

Ingen kunne det bedre enn Jesus. Han syntes ikke bare synd på dem, men kjærligheten førte til handling, mirakler og helbredelser.

Medynk med mennesker med forskjellige sykdommer. «Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem» (Mat 14:14). I evangeliene står det ca. ti ganger at Jesus helbredet alle syke. Han satte ingen grenser for hvem som kunne bli helbredet eller hvilke typer sykdommer han ønsket å kurere. Han stilte heller ingen moralske krav for å bli helbredet. Absolutt alle som søkte helbredelse hos ham, fikk sin bønn oppfylt. De søkte Gud i tro. Det var det eneste kravet Jesus stilte: «Det skal skje deg som du har trodd» (Mat 8:13).

Jesus bad sine disipler om å gjøre de samme gjerningene som han, og forvente samme resultat: «Han kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager» (Mat 10:1). «Og disse tegn skal følge dem som tror… På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet» (Mark 16:17-18). Altså kan alle kristne be for syke generelt, uten å ha en spesiell nådegave til det.

Medynk med de som sulter og de forkomne. En gang holdt Jesus på med å helbrede på et øde sted i hele tre dager. Folket manglet mat, og de var langt fra hjemmene sine. Hans omsorg førte til fiske- og brødunderet, hvor fire tusen menn (foruten kvinner og barn) på en mirakuløs måte fikk mat: «Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien» (Mat 15:32). Den samme omsorgen viste han da han mettet fem tusen menn foruten kvinner og barn (Mark 6:34-44).

Det er sant at Jesus tok seg av enkeltmennesker. Men det er også riktig å si at Jesus ble beveget av å se store menneskemengder. Også dem ønsket han å hjelpe: «Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget» (Mark 6:34). Men han var ikke bare opptatt av å lære. Han avsluttet møtet med å gi hver sulten møtedeltaker del i et mirakel - matunderet med fem brød og to fisker, nok til fem tusen menn, foruten kvinner og barn. Kjærlighet til mennesker i nød drev ham. Hans hjerte er hos de mange millioner som i dag sulter. Han vil at vi skal dele vår overflod med dem.

Medynk med blinde. Jesus følte medynk da to blinde bad om å bli helbredet: «Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham» (Mat 20:34). Å ikke kunne se Guds skapning rundt seg, er et stort handikapp. Man er overlatt til menneskelig hjelp og støtte nesten til enhver tid. Gud skapte oss med to øyne for at vi skulle kunne se. Derfor er Jesu soleklare ønske: «… blinde ser …» (Mat 1:14). Det inkluderer selvsagt også svaksynthet. Evangeliene har fem beretninger om at Jesus helbreder blinde. Har du problemer med synet, vet du nå at Jesus har inderlig medynk med din plage. Han ønsker å helbrede, for han har til nå ikke gitt noen kontraordre.

Medynk med spedalske. På Bibelens tid ble spedalske sett på som levende døde. Sjansene for å overleve denne alvorlige hudsykdommen var mikroskopiske. Deler av kroppen kunne bli følelsesløse, livløse og falle av (for eksempel øyenbryn, fingre eller hender, tær eller føtter). Man kunne leve alt fra ca. ti til ca. 30 år med denne sykdommen. Da kom døden som en utfrier. Kroppen var full av verkende sår. Musklene ble svekket, leddene var smertefulle og senene kunne dra seg sammen slik at fingrene så ut som en klo. Puste- og taleproblemer fulgte også med. Faren for smitte var stor. Loven bød dem å leve «utenfor leiren», adskilt fra andre mennesker, i ensomhet og smerte, med uflidd hår og istykkerrevne klær (3 Mos 13:45-46). De skulle rope: «uren, uren» for å gi til kjenne at her var det fare for smitte.

Å berøre en spedalsk betød at man ble uren. Noen jødiske religiøse lærere (rabbinere) ville ikke engang spise et egg som ble solgt i en gate hvor en spedalsk hadde passert. Andre kastet stein etter dem for å holde dem på betryggende avstand. Videre var det noen som la på sprang hvis en spedalsk dukket opp. Hvis en spedalsk stakk hodet sitt innom en dør, ble alt i huset sett på som urent. Det måtte da renses. Det var forbudt å hilse på en spedalsk. Man skulle aldri komme nærmere ham enn to meter. Ingen sykdom isolerte mennesker mer enn spedalskhet.

Jesu behandling av spedalske bryter både med loven og tradisjonen. Den helbredelsesmetode Jesus i hovedsak benyttet seg av, var håndspåleggelse (Mark 5:23; 6:5). Men det hendte at han helbredet på avstand (slik han gjorde med de ti spedalske (Luk 17:12-19). Vi leser om en spedalsk som falt ned for Jesus og bad om legedom. Denne spedalske mannen så på Jesus som annerledes enn vanlige rabbinere. Ryktet om at Jesus hadde omsorg for de syke, gav ham et håp. Lengselen etter å bli helbredet fikk ham til å kaste seg ned foran Jesus og be om hjelp: «Da kom det en spedalsk til ham. Han bad ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren!» - «Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!» (Mark 1:40-41).

Her gjorde Jesus noe aldeles uhørt - han berørte den spedalske! Frimodig brøt både med et bud fra Det Gamle Testamentet samt jødiske tradisjoner. Han brøt med alle hindringer, og gjorde alt hva han kunne for å helbrede den syke. Den beste metode for helbredelse er å være nær den syke, for derved lettere å kunne overføre Guds kraft.

Har Jesus følelser, eller er han en Gud som er opphøyet over menneskelige problemer? Bibelen sier her at han har en dyp medfølelse med sykdom og smerte. Den troende er i tillegg et lem på hans legeme. La meg bruke et bilde: Hvis det er smerter i kneet, blir det selvsagt registrert av hodet (som er et bilde på Jesus) og alle de andre lemmene på legemet. Sykdom smerter fremdeles Jesus! Og han lengter etter å lindre smerter og helbrede. På korset betalte han både for våre sykdommer og smerter (Jes 53:4).

Medynk med besatte. Jesu helbredelsestjeneste inkluderte befrielse fra besettelse (Luk 13:32). Han bød sine disipler å inkludere denne praksisen i deres helbredelsestjeneste (Mat 10:1.8). En gang kom en far med sin sønn til Jesus. Han hadde vært besatt fra barndommen av. Disiplene greide ikke å befri ham fra demonene, og nå kom faren med sønnen til Jesus og bad om medynk. «Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss» (Mark 9:22). Jesus hadde medynk med mannen, drev ut den onde ånden og helbredet sønnen fra besettelse. Å være bundet av onde åndsmakter er en grusom tvangstrøye for mennesker. Vi var ikke skapt til å ha onde ånder i vår kropp, sjel eller ånd. En utfrielse gir en utrolig lettelse (Mark 5:15). Jesus vil fri oss fra alle typer bundethet som er forårsaket av onde ånder. Jesus har medynk med mennesker som har rotet seg bort i okkulte krefter og som er blitt bundet av onde åndsmakter. Han vil «sette undertrykte fri» (Luk 4:18).

Medynk med de som sørger. Sykdom og død fører med seg mye sorg, sjelekvaler og ubesvarte spørsmål. Når døden banker på vår dør, står mange etterlatte tilbake med sorg, dype savn og depresjoner. Vi føler oss ribbet til skinnet. Jesus forstår seg på menneskelige følelser. Hans følelsesliv var rent og ubesmittet. En gang kom han til byen Nain. Her ble en død båret ut. «Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor» (Luk 7:12-15).

Jesus «fikk medynk med henne». Det greske ordet indikerer at han identifiserte seg med hennes sorg, satte sine føtter i hennes sko og følte som hun følte. - Kanskje har du sorg og dype savn. Mennesker har forlatt deg, og du er ensom og glemt. Din ektefelle er gått bort, eller en nær venn bukket under i sykdom. Noen har sorg fordi ekteskapet er gått i stykker eller noen i ens nære familie er skadet av alkohol og narkotika. Jesus har medynk med deg og vil hjelpe. Legg din svake hånd i hans sterke, så skal han hjelpe deg igjennom den mørke tunnelen du er inne i. «Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg» (Jes 43:2).

Jesus løste enken fra hennes sorg ved å vekke hennes eneste sønn opp fra de døde. La oss ikke sette grenser for Guds mirakelkraft.

Medynk og nådegaven til å helbrede. Det er mange kristne som vil ha en helbredelsestjeneste (nådegaven til å helbrede), et livslangt kall hvor bønn for syke er hovedgeskjeften. Da vil helbredelsene være hyppige, som en strøm av Guds nåde og kraft til syke mennesker (Apg 5:12-16). Det var denne utrustningen Jesus formidlet til sine 12 disipler i Matteus 10:1 (se over). Det er bibelsk å be Gud om nådegaver, så det er et edelt mål i livet. Men noen tror at det bare er å få forbønn av en som har gaven - og så er de i siget. Og slikt kan skje, men da må «åkeren» være ferdigpløyd på forhånd, og det må være Guds vilje å dele den ut til vedkommende (1 Kor 12:9.11). Ikke alle nådegavesøkere har et hjerte som blør for de lidende. Tar de seg av syke og lidende ellers i livet? Vakre ord er ikke nok. Omsorg viser seg i praksis.

Et helikopter kan ikke lande hvor som helst. Det må ryddes plass for et sted å lande. Gud slenger ikke sine gaver omkring i hytt og vær. Den beste «landingsplassen» for gaven til å helbrede er et hjerte som har vært knust og som kan identifisere seg med den lidende, som kan glemme seg selv til fordel for nesten. Den beste kanal for helbredelse heter omsorg og medynk. Nå er det ikke noen automatikk i dette. Jeg kjenner mange omsorgsfulle mennesker som ikke har denne gaven. Gaven til å helbrede er trolig den tøffeste av alle de ca. 20 nådegaver og tjenester Det Nye Testamente taler om. Det er beretningene om Jesus en klar indikasjon på. Derfor er det ikke mange som vil få en slik utrustning. Det ser vi også i Apostlenes Gjerninger. Utenom de 12 apostlene var det kun Paulus, Barnabas, Filip og Stefanus som hadde denne utrustningen. Listen trenger selvsagt ikke å være komplett. Når det er sagt, må vi passe oss for å begrense Guds rike nåde til sin menighet. Verden er full av syke mennesker, og nådegaven til å helbrede er en mangelvare blant oss.

Jesus «kjente inderlig medynk» med de syke. Det var hovedårsaken til hans suksess som helbreder. I tillegg var han blitt «utpekt» og «salvet» til denne tjenesten (Apg 2:22; Luk 4:18; Apg 10:38). Videre hadde han ikke en syndig natur som oss hvor synd, vantro og tvil kan virke som åndelige bremseklosser for Guds Ånd (Rom 8:3). Derfor fløt helbredelseskraften i frie strømmer fra hans hender.

Medynk med de ufrelste. Vi kan her tale om åndelig helbredelse - frelse. Det greske ordet for «inderlig medynk» er i evangeliene kun en gang brukt om frelsen. Lukas 15 forteller Jesus lignelsen om den fortapte sønnen som hadde rotet seg bort fra sin far (Gud). Da han hadde sølt bort arven i sus og dus og levd et utsvevende liv blant skjøger og andre av samfunnets tapere, bestemte han seg for å vende om. Han ville tilbake til faren, bekjenne sin synd og gjøre opp sin sak. Sønnen kunne jo bare få være en tjener hjemme hos sin far. Slik resonnerte han.

Men faren (Gud) hadde i alle år savnet sønnen. Han hadde lenge sett etter ham og håpet at han skulle komme hjem igjen. Endelig en dag skjedde det. Les om Guds medynk for de ufrelste:

«Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham» (Luk 15:20).

Hvordan er det med vår nød for de ufrelste? Fins den iblant oss? Hvis ikke er det noe galt med vårt forhold til Jesus, for vi skulle ha samme sinn som han (Fil 2:5). Det er en sorg som Gud aldri vil ta fra oss kristne: sorgen over de som ennå ikke er frelst. Den som Paulus hadde så mye av (Rom 9:1-5).

Er du ufrelst som leser dette, skal du vite at Gud er inderlig glad i deg, på tross av dine bommerter i livet. Han venter på at du skal komme og få tilgivelse og evig liv.

«Han fikk inderlig medynk med ham.»

Det gjelder også deg!


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15