Hovedside
  Gudskontakten
- Veien til frelse
  Himmelnøkkelen
- Frelse på 10 minutter
  KONTAKT OSS
  Forbønn
  Møter
  Støtte til MJL
  Telekirken
  Bladet Legedom
  Produkter
  Vitnesbyrd
  Artikler
  Video
  Hvem er vi
  Gi en gave
    English
 

Evangelist
Svein-Magne Pedersen
Daglig leder i
Misjonen Jesus Leger


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

 
Samboerskap -er det OK?

Nå er emnet på alles munn igjen. Kronprins Haakon har nå publisert at han akter å bli samboer med Mette Marit Tjessem Høiby. Det er på ingen måte noe nytt at menn og kvinner flytter sammen, med en lav terskel når det gjelder et forpliktende forhold. Det har skjedd gjennom alle tider. Forpliktelsene er sikkert varierende fra par til par. Men vi må spørre oss selv: Hva er årsaken til samboerskap? Hva er fruktene av en slik samlivsform? Hvorfor er ekteskapet en bedre samlivsform? Og sist, men ikke minst: Hva mener Gud om et slikt forhold?

Tekst: Svein-Magne Pedersen

På slutten av 70-tallet ble samboerskap kalt "samvittighets-ekteskap". Tanken bak er at det var nok at partene har lovt hverandre troskap - "på ære og samvittighet". Det formelle og juridiske ved ekteskapet er et unødvendig og overflødig tillegg. Hovedsaken er at de to er glade i hverandre. Et "ja" foran prest eller byfogd vil ikke styrke forholdet som allerede er bygd på kjærlighet. Noen underskrifter på et papir vil ikke bety noe fra eller til. At to er glade i hverandre og stoler på hverandre, er god nok grunn til å flytte sammen, hevdet man. Derfor ble det kalt "det papirløse ekteskap". Innfor Gud eller kun ved en privat overenskomst kunne paret love hverandre troskap - men hvor lenge?

En privat sak?

La meg først få presisere: De som lever i et samboerforhold er ikke dårligere mennesker enn andre. Jeg kjenner flere som er samboende. Likevel er de mine venner. Jeg tar ikke opp dette emnet for å dømme den som lever i et slikt forhold. Mitt hjertens ønske er at samboere bør få sitt forhold ordnet etter bibelske prinsipper.

Selvsagt er kjærlighet mellom mann og kvinne en privat sak. Man er fri til å bli glad i den man vil bli glad i. Men straks man flytter sammen blir det ikke bare snakk om en privat sak. Staten må da komme inn med lover som regulerer forholdet. Ingen samlivsform er kun en privat sak. Hvis et par hele livet bodde alene på en øde øy uten samkvem med folk og nasjoner, kunne man til en viss grad snakke om en privat sak. Men et slikt forhold er utopisk. At to har et seksuelt forhold er ikke bare en privat sak. Det er nemlig to parter. Man har med et annet menneske å gjøre. At det ikke skader andre, er en overfladisk argumentasjon. Hva med de tusener av barn som i dag fødes utenfor ekteskapet i Norge? Noen havner på barnehjem eller blir adoptert. Mange får bare en av partene å forholde seg til. Hva med de mange sjelekvaler, aborter og veneriske sykdommer? Har ikke disse ting med samfunnet å gjøre, kanskje? Seksualdriften kan ikke sammenlignes med sult og tørst, for det berører bare ett menneske.

Selvsagt vet jeg at ekteskapet ikke alltid fungerer perfekt. Man blir ikke feilfri ved å gifte seg! Så lenge det fins mennesker, fins det også konflikter og vanskeligheter som kan føre til et brudd. Mange ektefeller trenger å lære seg å løse konflikter og hvordan forholdet med det andre kjønn bør være. Når det skjer brudd, er det slett ikke ekteskapet som samlivsform det er noe galt med, men de som lever innenfor denne samlivsformen. For eksempel: Det er ikke noe galt med vegtrafikkloven, men følger man ikke lovene, kan det ende i ulykke. Å gi ekteskapet som institusjon skylden for skilsmisser, er like dumt som å gi bilen skylden for ansvarsløs bilkjøring. Ekteskapet er den beste samlivsformen - og den eneste som Bibelen aksepterer. Guds mening med ekteskapet var at mann og kvinne skulle være uadskillelige, "ett kjød" (1 Mos 2:24; Mat 19:5). Gud selv innstiftet ekteskapet og derfor blir det kalt "Guds pakt" (Ord 2:17). Alt seksuelt samliv før og utenom ekteskapet er brudd på Guds bud. Det sjette bud verner om ekteskapet: "Du skal ikke drive hor" (2 Mos 20:14; 5 Mos 5:18). Gud ønsker med dette å verne om familien. Han vil ikke ta fra oss glede og frihet, men han vet hva som er best for oss mennesker - på lang sikt.

Statistisk sett er ekteskapet den desidert beste og mest stabile og trygge samlivsformen som fins. Dessverre har denne gudgitte samlivsformen fått en konkurrent i og med samboerskap. I flere tiår har det vært krefter i vårt samfunn som har prøvd å privatisere moralen. Guds bud er gammeldagse og hører en svunnen tid til. "Det som er galt for deg, trenger ikke være galt for meg," hevder mange. Resultatet er normoppløsninger. Har det gitt oss et bedre samfunn? Svaret er et kategorisk nei! Så lenge mennesket har levd, har ekteskapet vært den beste samlivsform. Det er respektert innen alle land og kulturer. Alle store verdensreligioner hevder det samme som kristendommen i denne saken.

Hvorfor samboerskap?

Hvorfor velger mange samboerskap i stedet for ekteskap? I hovedsak tror jeg at de gjør det fordi et slikt forhold er lite forpliktende. Hvis det vanlige ekteskapet bare er en overflødig overenskomst, hvorfor vil man da på død og liv ikke inngå en slik pakt? Forholdet blir jo ikke mer utrygt ved det. Svaret er innlysende: Man vil ha en lett vei ut av det hvis man skulle få lyst. Man vil ha en dør på gløtt hvis problemene hoper seg opp eller den store kjærligheten mister sin glød. Forskjellen mellom disse to samlivsformene er mye større enn det man vil ha det til. Ekteskapet er beskyttet med lov. Man har gitt hverandre et offentlig bindende løfte på å være tro til døden skiller en ad og skrevet under på det. Det er ikke gjort på en dag å frigjøre seg fra dette løftet. I praksis virker det preventivt. Det offentlig bindende løftet har vært til stor hjelp for mange når følelsene ikke har vært på topp eller når problemer og vanskeligheter tårnet seg opp.

"Alle store
verdensreligioner
hevder det samme som
kristendommen i
denne saken."

Ellers i livet benytter man seg av offentlig bindende løfter, for eksempel når man skal tre inn i et offentlig yrke som krever taushetsplikt. Da jeg ble canadisk statsborger i juli 1989, måtte jeg i nærvær av advokater høylydt love å vise troskap mot landet og dets lover - og skrive under på det. De ønsket at jeg skulle bli en god statsborger av landet og respektere lov og orden. Uten et slikt offentlig løfte ville jeg aldri kunnet bli statsborger av Canada. Ekteskapet er også på en måte en tillitserklæring fra samfunnets side, det ventes noe av en. For å styrke det har samfunnet stillet seg bak med lover angående skilsmisse, arv, trygder etc.

På ære og samvittighet

Samfunnet er bygd opp på familien. Sterke familier skaper et sterkt samfunn. Svake familier skaper et svakt samfunn. Hvis samfunnet likestiller samboerskap med ekteskap, vil det være med på å svekke ryggraden i vårt samfunn. Det vil igjen føre til flere aleneforeldre med barn som bor hos den ene parten. Det vil føre til flere samlivsbrudd med de påkjenninger det igjen fører med seg. Videre vil det svekke ekteskapet, for det har fått en konkurrent som stiller mindre krav til den andre part. Man setter lysten over vilje til troskap "til døden skiller dere ad". For Guds vilje er et livslangt felleskap: "Det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke skille" (Mat 19:6).

Men er det ikke nok at to har gitt hverandre et løfte på ære og samvittighet? Nei, for du kan ikke stole på et "æresord" i øret på kjæresten. Når man skal ta opp et lån i en bank, nytter det lite med et "æresord" i øret på banksjefen! Han vil ha underskriften vår. Det er beviset på at et lån har funnet sted. Han er da rettsbeskyttet mot å tape pengene. Ellers i livet vet man å forsikre seg på best mulig måte. Man forsikrer livet og man forsikrer hus, bil og båt. Noen forsikrer til og med kjæledyrene sine. Og det er i orden. Da skulle det bare mangle om ikke samholdet i en hel familie skulle sikres med alle de forholdsregler som fins! Den man er glad i, ønsker man å beskytte på beste måte. Man ønsker ikke å lede den man elsker opp i vanskeligheter og konflikter. Kjærlighet uten offer, gjensidig respekt og tillit er ikke kjærlighet. Og en ting til: Samvittigheten alene kan man ikke alltid stole fullt og fast på. Den påvirkes av miljøet, opinionen i samfunnet og venner. Den kan derfor forandre seg raskt. Dermed står samvittighetserklæringen for fall. Når følelsene er labre, sier de kan hende at nå er det tid for oppbrudd. Man kan da nokså lettvint ta veska og gå. Slik kan kyniske mennesker finne på å gjøre - uten at det får så mye konsekvenser for vedkommende. For her er det kun samvittigheten som bestemmer. Og resultatet av en slik samlivsform? Opprevne sinn, hjertesorger, knuste håp, bitterhet og kanskje gråtende barn. Si aldri at Bibelen har et forkvaklet syn på det seksuelle. Nei, det er det andre som har.

Skral grunnmur

Jo, det er forskjell på et "æresord" i øret på kjæresten og et "ja" foran prest eller byfogd. Det er en vesenforskjell mellom disse to samlivsformer. De sikter ikke på samme mål. Motivene er ikke de samme. Selv om et samboerforhold kan holde hele livet ut, er forholdet syndig fordi det er bygd på løse løfter og uforsvarlige etiske prinsipper. Man får ikke godkjent et hus hvis grunnmuren er skral. Samboerforhold bør stemples: "Ikke godkjent." Jeg setter spørsmålstegn ved den form for kjærlighet som ikke vil binde seg for hele livet. Den man elsker, tør man satse hele livet på! Men kjærligheten trenger næring for at den skal kunne leve. Bilen trenger ofte justering og reparasjon hvis den skal kunne gå. Det trenger også ethvert ekteskap. Ekteskap er hardt arbeid.

Passe sammen

Mange mener at man i alle tilfelle først bør finne ut om man passer sammen seksuelt før man gifter seg. Derfor samboerskap. "Man kjøper ikke hansker uten å prøve dem først," argumenterer man med. Tenk at noen kan få seg til å tro at hvis man lærer å tilfredsstille hverandre seksuelt, vil kjærligheten så å si overrumple en. De som hevder dette begynner i den gale enden. Seksuell lykke er resultat av kjærlighet, uttrykt innenfor ekteskapets trygge og forpliktende ramme. Dessuten - kjærlighet er noe langt, langt mer enn sex! Passe sammen! En må altså bestå en eksamen i seksuell teknikk for å bli godtatt! Det skulle ikke være andre motiver som skjuler seg bak en slik påstand - egoisme og et ønske om kortvarig nytelse? Leger sier at praktisk talt alle kan tilpasse seg hverandre. Ja, egentlig er det vel ingen som passer perfekt til hverandre. I ekteskapet skal man lære seg å tilpasse seg hverandre. Og det blir man aldri ferdig med så lenge man lever.

Og selv om man skulle passe sammen seksuelt, er det ikke sikkert at man gjør det sjelelig. Å leve under et press for å lykkes og bli godtatt, gir grobunn for utrygghet og usikkerhet. Det virke mot sin hensikt. Slike løse "prøver" skader sinnet og fører mange inn i et åndelig mørke, med samvittighetskvaler, fortvilelse og usikkerhet. Man står i fare for å bli livstrett til slutt. Samboerforhold (det kan lett bli flere av dem) kan ha en motsatt effekt: Man blir usikker på hvem man egentlig passer sammen med. Og innenfor et senere ekteskap kan det føre med seg traumer og vansker som igjen kan føre til utroskap og skilsmisse. Man kan begynne å sammenligne ektefellen med tidligere partnere, og så finne ut at ektefellen ikke lenger er "den rette".

Gifte seg - ikke flytte sammen

Selv om vigselsritualene er noe forskjellige, er den ekteskapsform som vi har i Norge i hovedsak den samme som vi finner i Bibelen. Det var en offentlig handling som samfunnet stilte seg bak, og det gjaldt for hele livet. Ekteskapsbrudd kunne få alvorlige konsekvenser. Paulus sier at "den gifte kvinne er etter loven bundet til sin mann så lenge han lever" (Rom 7:2). Han slår fast at en offentlig lov skal verne om fellesskapet mellom mann og kvinne.

Selv om samfunnet skulle finne på å fire på kravene, er den kristne bundet til å følge Bibelens syn på ekteskap og samliv. Man kan ikke leve som man vil seksuelt uten at det vil få konsekvenser i forhold til Gud: "Far ikke vill! Verken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn … skal arve Guds rike" (1 Kor 6:9). Paulus anbefalte ikke ugifte par bare å flytte sammen, han bød dem å gifte seg: "Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst" (1 Kor 7:9).

I min tjeneste møter jeg mange mennesker som er samboere. Det skulle jo bare mangle. Min nådegave og kall er for alle mennesker, for Jesus helbredet alle. Gud stiller ikke moralske krav for å lege syke, for helbredelse er av nåde, altså en gave som vi mottar aldeles ufortjent. Du er fortsatt min gode venn selv om du er samboer! Mitt generelle råd til deg er: Bor du sammen med en som du er glad i og hvor det er gjensidig kjærlighet, bør du gifte deg.

Jesus fordømmer ikke mennesker med seksuelle synder. Hans ord til en angrende synder er klar: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" (Joh. 8:11).

Helt til slutt: Når er man gift i Guds øyne? Man er ikke gift før vigselsmannen har bekreftet det. Samboerforhold blir ikke mer moralsk selv om kongehuset godkjenner det. Guds bud står fast til alle tider og er ikke gjenstand for forhandlinger, selv om vi lever i en moderne tid. Guds ord er ikke til salgs på motebølgenes alter.

Det er noe i vår tilværelse som alltid vil stå fast: Guds bud er de samme, menneskene er de samme og synden er den samme. Det som er galt ifølge Guds ord, blir ikke mer riktig selv om menneskene godtar det. Gud bøyer seg ikke for mennesker. Selv ikke for et kongehus.

Selv ikke for det hittil beste kongehus i Europa!


© 2017 Misjonen Jesus Leger. Kopiering av materiale fra dette nettstedet for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Fri oss fra det onde
(Bok)

365 løfter om Guds beskyttelse i vanskelige tider. En andaktsbok. Guds plan for endetiden

Denne hendige lille andaktsboken på ca. 380 sider inneholder 365 løfter om beskyttelse fra Bibelen, ett løfte for hver dag i året. I en verden hvor alt synes å gå i oppløsning med kriger, vold, kriminalitet og politisk usikkerhet, fins det kun én trygg ankergrunn for troen – Guds uforanderlige løfter om beskyttelse for sine barn. Gud kan ikke si noe og mene noe annet. Han står bak sine løfter om beskyttelse av sine egne når verden holder på å gå av skaftet.

Føler du deg utrygg i en høyst urolig verden, vil Svein-Magnes nye andaktsbok være med på å gi deg en trygg grunn under dine føtter. Gud er med gjennom alt!


Gi gave over internett

Ved bruk av mobiltelefon og kort kan du nå fort og enkelt støtt vårt arbeid.
Les mer

Klikk:
giengave.jpg

Takk for at du støtter arbeidet!

 

Gud vil at jordens folk skal kjenne ham som underets Gud:

Du er en Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene.
Salme 77:15